Glukosamin: virker det mot leddsmerter? | Leddsmerter.no

Glukosamin er blant de mest solgte leddmidlene i Norge, og samtidig et av de dårligst dokumenterte. Det er en ubehagelig kombinasjon å formidle når du sitter med vondt i knærne og bare vil vite om det er verdt pengene. Her får du hva forskningen faktisk viser, hvorfor glukosamin selges både som legemiddel og som kosttilskudd i Norge, og hva som er dokumentert å hjelpe mot leddsmerter i stedet.

La oss ta det ubehagelige først: vi tjener ingenting på denne teksten. Ingen av forhandlerne vi samarbeider med fører glukosamin, kondroitin eller MSM, og i Norge går salget uansett i hovedsak gjennom apotek. Du finner derfor ingen kjøpelenker nedenfor. Det gjør denne artikkelen til en grei målestokk for hvordan du skal lese alt annet vi skriver — også om kollagen og de andre tilskuddene i denne kategorien.

Hva glukosamin er, og hvorfor noen tror det virker

Glukosamin er et aminosukker. Kroppen lager det selv av glukose, og det inngår som byggestein i glykosaminoglykaner — molekylene som gir leddbrusken evnen til å binde vann og tåle trykk. Det er den biokjemien hele ideen hviler på: brusken består blant annet av glukosamin, altså burde det hjelpe å spise mer glukosamin.

Glukosaminet i tilskudd og tabletter fremstilles av skall fra skalldyr, nærmere bestemt fra kitin i reke- og krabbeskall. Det er verdt å merke seg allerede nå, for det avgjør hvem som ikke bør bruke det.

Du møter stoffet i to former, og forskjellen er ikke bare kjemisk pirk:

• Glukosaminsulfat: formen som er brukt i de fleste kliniske studiene, og formen du finner i de norske legemidlene.
• Glukosaminhydroklorid: billigere å produsere, vanlig i kosttilskudd, og den formen som gjorde det dårligst da forskerne sammenlignet preparatene.

Ofte selges glukosamin sammen med kondroitin og MSM i samme kapsel. Kondroitin er et annet byggemateriale i brusk, MSM er en svovelforbindelse. Kombinasjonen høres logisk ut, og markedsføres deretter — men som du skal se, gjør ikke summen av tre svake dokumentasjoner én sterk.

Det er ett premiss i hele resonnementet som sjelden nevnes: bruskcellene lager allerede glukosamin selv, fra glukose. Det er ingen kjent mangeltilstand her. Spørsmålet er ikke om brusken trenger glukosamin, men om noe av det du svelger i det hele tatt kommer fram i tilstrekkelig mengde.

Virker glukosamin mot leddsmerter?

Dette er spørsmålet folk googler, og det fortjener et rett svar før alle forbeholdene: nei, ikke i klinisk merkbar grad, ikke ifølge de store og uavhengige analysene.

Hva de største analysene fant

Den mest siterte gjennomgangen er en nettverksmetaanalyse publisert i BMJ i 2010, som samlet ti studier og 3 803 pasienter med kne- eller hofteartrose. Forskjellen mot placebo på en smerteskala fra 0 til 10 centimeter var 0,4 centimeter for glukosamin, 0,3 centimeter for kondroitin og 0,5 centimeter for kombinasjonen. Forskerne hadde på forhånd definert 0,9 centimeter som den minste forskjellen en pasient faktisk merker. Ingen av tallene kom i nærheten. Endringene i leddspalte — altså om brusken faktisk ble bevart — var «minute», med usikkerhetsintervaller som krysset null.

Konklusjonen deres var uvanlig direkte for en fagartikkel: glukosamin, kondroitin og kombinasjonen reduserer ikke leddsmerte og påvirker ikke avsmalningen av leddspalten, og myndigheter og forsikringsordninger bør ikke dekke kostnadene ved dem. Se analysen på PubMed

Samme analyse fant noe annet som er verdt å ta med: studier finansiert av produsentene viste større effekt enn de produsentuavhengige. Forskjellen var statistisk sikker. Det forklarer mye av hvorfor du finner positive overskrifter og negative konklusjoner om det samme stoffet.

Cochrane-gjennomgangen fra 2005 så på 20 studier og 2 570 pasienter, og fant i utgangspunktet en effekt. Men da forfatterne begrenset analysen til de åtte studiene med skikkelig skjult randomisering, forsvant effekten — både på smerte og på funksjon. Det som var igjen, var et signal for ett bestemt kommersielt preparat, ikke for glukosamin som stoff. Cochrane-gjennomgangen på PubMed

Det er dette mønsteret som gjentar seg: jo bedre studien er designet, og jo lenger unna produsenten den står, desto mindre blir effekten.

Den norske dommen

Norsk fagmiljø har vært hardere i språket enn de fleste. I 2007 publiserte RELIS og Tidsskriftet for Den norske legeforening en artikkel med tittelen «Glukosamin — den store sukkerpillebløffen». Forfatterne slo fast at tre uavhengige metaanalyser entydig viste at effekten ved kneleddsartrose er lik placebo, og at glukosamin etter deres syn aldri burde vært godkjent som legemiddel. Les artikkelen hos RELIS

Artikkelen er fra 2007, og RELIS merker den selv som mer enn fem år gammel. Vi bruker den derfor som norsk fagkontekst, ikke som ferskeste kilde — men den nyere forskningen peker samme vei, og det gjør også dagens norske oppslagsverk. Norsk legemiddelhåndbok formulerer seg nøkternt: ved systematiske oversikter er det ikke funnet effekt av glukosamin mot bruskdegenerasjon, og den symptomdempende effekten er trolig svak. Norsk legemiddelhåndbok om artrose

Farmakologien som forklarer hvorfor

RELIS-artikkelen tar med et poeng som gjør resten av bildet forståelig. Etter at du svelger en tablett, gjenfinnes bare lave nivåer glukosamin ute i kroppen — i størrelsesorden 11,5 mikromol per liter. I laboratoriet begynner bruskceller først å ta opp glukosamin ved konsentrasjoner rundt 1 millimol per liter. Det er over hundre ganger mer enn en vanlig dose gir.

Med andre ord: selv om teorien om byggesteiner hadde stemt, kommer det sannsynligvis ikke nok fram til brusken til at det spiller noen rolle.

Der vi skal være ærlige den andre veien

Det ville vært like uredelig å skrive at glukosamin er ren svindel. Noen nyanser hører med.

Kondroitin er ikke i samme bås. En Cochrane-gjennomgang fra 2015 med over 4 900 behandlede pasienter fant i korttidsstudier omkring ti prosent lavere smerteskår enn placebo. Men fordelene var usikre når analysen ble begrenset til studier med skjult randomisering, store utvalg eller uten legemiddelfinansiering — altså akkurat de studiene man helst vil stole på.

Placeboeffekten ved artrose er dessuten reell og godt dokumentert. At folk opplever bedring på glukosamin er ikke innbilning eller løgn; det betyr bare at bedringen ikke kan tilskrives virkestoffet. Og til forskjell fra mange andre tilskudd har glukosamin en gunstig sikkerhetsprofil — det er lite som tyder på at det skader, så lenge du ikke hører til gruppene lenger nede.

Legemiddel eller kosttilskudd — samme stoff, to regelverk

Her ligger den delen som nesten ingen forklarer, og som faktisk er nyttig å forstå når du står i apotekhylla.

Glukosamin finnes i Norge både som godkjent legemiddel og som kosttilskudd. Samme molekyl, to helt forskjellige regelverk.

Som legemiddel

Glucosamin Orifarm er tabletter på 400 milligram, klassifisert som antiflogistikum med ATC-koden M01A X05. Den godkjente indikasjonen er ordrett «lindring av symptomer ved mild til moderat artrose». Dosering er én tablett tre ganger daglig, altså 1 200 milligram. Preparatomtalen presiserer at det ikke er indisert ved akutte smertefulle symptomer, og at klinisk effekt vanligvis sees i løpet av fire uker. Se preparatomtalen i Felleskatalogen

Preparatet står i reseptgruppe C, men pakningen med 90 tabletter er unntatt fra reseptplikt og selges reseptfritt på apotek. Ingen av pakningene har refusjon — refusjonskolonnen står tom for samtlige styrker. Veiledende priser ligger på rundt 120 kroner for 90 tabletter, 205 kroner for 180 og 262 kroner for 240. Glucosamin Pharma Nord er markedsført på tilsvarende vis.

Som kosttilskudd

Kosttilskudd er næringsmidler, ikke legemidler, og reguleres av Mattilsynet gjennom kosttilskuddforskriften. Det avgjørende for deg som leser: ingen myndighet har forhåndsvurdert om et kosttilskudd virker. At noe selges lovlig i Norge sier bare at det er trygt nok som næringsmiddel, ikke at effekten er dokumentert.

Og påstandene er strengt regulert. I EU og EØS er det bare tillatt å bruke helsepåstander som står i registeret over godkjente påstander. Det finnes ingen godkjent EU-helsepåstand om ledd for glukosamin. Etter søknad fra en produsent vurderte EFSA i 2012 påstanden om at glukosamin bidrar til å opprettholde normal leddbrusk, og konkluderte med at det ikke er påvist årsakssammenheng. Påstanden ble deretter formelt avslått ved kommisjonsforordning (EU) 379/2012. Se avslaget i EU-lovgivningen

Det samme gjelder kondroitin og MSM: leddpåstandene deres er vurdert og avslått. Den eneste godkjente påstanden i hele registeret som overhodet nevner brusk, gjelder vitamin C — og den handler om kroppens egen kollagendannelse, ikke om noe du svelger. Det er et poeng vi bruker igjen i vår gjennomgang av kollagen mot leddsmerter, der samme markedsføringsgrep er svært utbredt.

Hvorfor forskjellen betyr noe i praksis

Tre ting følger av dette, og de er verdt å ta med seg:

• Legemiddelutgaven har måttet dokumentere kvalitet og sikkerhet. Den har en godkjent preparatomtale med kontraindikasjoner, interaksjoner, bivirkningsprofil og råd ved graviditet. Kosttilskuddsutgaven har ikke det.
• Advarslene står derfor bare på legemiddelet. Skalldyrallergi, warfarin, diabetes og graviditet står svart på hvitt i Felleskatalogen. De samme advarslene gjelder biologisk for kosttilskuddet, men står ikke nødvendigvis på boksen.
• Godkjenning som legemiddel er ikke det samme som god effektdokumentasjon. Nettopp det var RELIS’ kritikk: godkjenningen bygget på bibliografisk dokumentasjon av tvilsom kvalitet. At myndighetene heller ikke gir refusjon, sier sitt om hvordan nytten vurderes.

Bivirkninger og interaksjoner du bør kjenne til

Glukosamin tåles godt av de fleste. Men det er ikke det samme som at det er uten risiko, og noen av forbeholdene er alvorlige nok til at de ikke bør stå med liten skrift.

Warfarin (Marevan) er den viktigste. EFSA gjennomgikk saken i en egen uttalelse og fant over 40 kasusrapporter om økt INR etter oppstart av glukosamin hos pasienter som brukte kumarinantikoagulantia. I noen tilfeller oppsto blødninger i ulike organer, og i ett tilfelle endte det med varig vegetativ tilstand. EFSAs konklusjon var at det finnes dokumentasjon for en interaksjonsrisiko, men at risikonivået ikke kan tallfestes med dagens data. Felleskatalogen gjengir det samme kortere: økt INR og økt blødningsrisiko, ofte med INR-økning til størrelsesorden fire eller mer. Bruker du blodfortynnende av denne typen, skal du snakke med legen din før du starter — ikke etterpå.

Skalldyrallergi er en kontraindikasjon. Virkestoffet fremstilles av skalldyr, og du skal ikke bruke det hvis du er allergisk.

Diabetes krever forsiktighet. Preparatomtalen ber om at blodsukkeret overvåkes innledningsvis hos pasienter med diabetes mellitus.

Kalium er relevant ved nyresvikt. Hver tablett inneholder 87,3 milligram kalium, noe som betyr noe ved nedsatt nyrefunksjon eller kaliumkontrollert kosthold.

Graviditet og amming: skal ikke brukes. Det er kategorisk i preparatomtalen.

Av vanlige bivirkninger nevnes magesmerter, fordøyelsesbesvær, diaré, forstoppelse, kvalme, hodepine og søvnighet. Hyperkolesterolemi er rapportert med ukjent frekvens.

Dosering hvis du likevel vil prøve

Noen vil prøve uansett, og det er et legitimt valg så lenge det er tatt med åpne øyne. Da er det verdt å gjøre det på en måte som gir et svar.

• Studiedosen er 1 500 milligram glukosaminsulfat daglig. Det er den dosen de fleste forsøkene har brukt.
• Det norske legemiddelet gir 1 200 milligram fordelt på tre tabletter à 400 milligram.
• Norsk legemiddelhåndbok foreslår et tidsavgrenset forsøk: 500 milligram tre ganger daglig i tre til fire måneder.
• Velg sulfatformen hvis du kan. Hydrokloridformen er den som gjorde det dårligst i de samlede analysene, og den er vanlig i rimelige kombinasjonsprodukter.

Det viktigste rådet er likevel dette: sett en sluttdato før du begynner. Klinisk effekt skal ifølge preparatomtalen sees innen fire uker, og et behandlingsforsøk på tre til fire måneder er nok til å avgjøre saken. Merker du ingenting, er det ingen faglig grunn til å fortsette i årevis. Det er nettopp den automatiske gjenkjøpingen som gjør glukosamin til en dyr vane.

Hva du kan gjøre i stedet

Dette er den delen som gjør artikkelen verdt å lese ferdig. For det finnes tiltak ved artrose med langt bedre dokumentasjon enn noe kosttilskudd, og de koster stort sett mindre.

Trening er det best dokumenterte enkelttiltaket

Cochrane har gjennomgått 54 studier av trening ved kneartrose. Dokumentasjonen for smertelindring ble vurdert som høy kvalitet: der kontrollgruppen lå på 44 poeng på en skala fra 0 til 100, reduserte trening smerten tilsvarende 12 poeng. Funksjon bedret seg med rundt 10 poeng, og effekten holdt seg to til seks måneder etter at behandlingen var avsluttet. Cochrane om trening ved kneartrose

Setningen som burde stå på veggen hos enhver som selger leddtilskudd, er Cochranes egen vurdering av effektstørrelsen: den er sammenlignbar med estimatene som rapporteres for betennelsesdempende medisiner. Ingen kapsel i denne kategorien er i nærheten av det.

Én ting bør du være forberedt på. Norsk legemiddelhåndbok skriver at noen pasienter opplever forverring i oppstarten, men bedring etter tre til seks måneder. Det er trolig grunnen til at mange gir opp i uke to. Les mer om tilstanden i vår gjennomgang av slitasjegikt.

Vektnedgang virker på belastningen

I en studie av 454 overvektige voksne over 55 år med røntgenverifisert kneartrose ble deltakerne fordelt på kosthold pluss trening, kosthold alene eller trening alene i 18 måneder. Kombinasjonen ga størst vekttap, minst smerte og best funksjon — bedre enn hver av delene for seg. Kostholdsgruppen hadde også målbart lavere trykkbelastning i kneet enn treningsgruppen alene.

Det praktiske poenget: å bare trene ga lite vekttap og dårligere smerteresultat enn å gjøre begge deler. Kostholdssiden er dekket nærmere i vår artikkel om betennelsesdempende mat, der vi også er tydelige på hva maten ikke kan gjøre.

De andre tilskuddene, rangert ærlig

Siden du sannsynligvis kom hit for å vurdere tilskudd, er det rimelig å si hvor de øvrige står:

• Omega-3: kan muligens hjelpe ved leddgikt, men de samlede analysene finner ingen sikker effekt ved artrose. Skillet er avgjørende og gjøres nesten aldri i norske artikler — vi går gjennom det i omega 3 og leddhelse.
• Gurkemeie og Boswellia: svak, men ikke fraværende dokumentasjon, og med en reell sikkerhetsbekymring for gurkemeie sin del. Se gurkemeie og Boswellia før du kjøper.
• Magnesium: har faktisk godkjente EU-påstander, men de handler om normale knokler og normal muskelfunksjon — ikke om ledd. Nyansen er forklart i magnesium mot leddsmerter.
• Kollagen, kondroitin og MSM: ingen godkjent leddpåstand, og dokumentasjonen spenner fra svak til fraværende.

Ingen av disse behandler en leddsykdom. Et kosttilskudd kan ikke reparere brusk, fjerne betennelse eller erstatte medisin, og markedsføring som antyder det, er ikke lov.

Avlastning og hjelpemidler

Cochrane fant dokumentasjonen for kneortoser ved artrose inkonklusiv — det er verken bevist at de hjelper eller at de ikke gjør det. Mange opplever likevel kompresjon og støtte som behagelig, og det er en ærlig grunn til å bruke dem. Vi har gått gjennom utvalget i guiden til knestøtte, og tilsvarende for håndleddstøtte når det er fingre og håndledd som er stive.

I norske behandlingsanbefalinger står ortopediske hjelpemidler som eget trinn, plassert etter trening og legemidler — ikke før.

Når du bør oppsøke lege

Glukosamin er beregnet på mild til moderat artrose. Er det noe annet som ligger bak smertene, blir spørsmålet om tilskudd irrelevant. Ta kontakt med lege hvis du kjenner igjen noe av dette:

• Hevelse i ett ledd som er varmt og rødt, særlig med feber. Dette kan være bakteriell leddbetennelse, og det er øyeblikkelig hjelp — ikke noe som skal vente til mandag.
• Plutselig, kraftig hevelse i ett ledd uten kjent skade.
• Morgenstivhet som varer over én time, og særlig symmetriske plager i småledd i hender og føtter. Det er et mønster som passer bedre med leddgikt enn med slitasje.
• Smerte som er verst i hvile og som vekker deg om natten, i motsetning til belastningssmerte som gir seg når du hviler.
• Rask forverring over uker, feber, vekttap eller nattesvette. Artrose påvirker ikke allmenntilstanden.
• Låsning av kneet eller en plutselig gi-etter-følelse.

Er du usikker på hva slags leddplage du har, gir oversikten vår over revmatisme et bilde av hvor mange ulike tilstander som gjemmer seg bak det ordet.

Ofte stilte spørsmål

Virker glukosamin i det hele tatt?

De største og mest uavhengige analysene finner ingen klinisk merkbar effekt på smerte ved artrose, og ingen effekt på bevaring av leddbrusk. Norsk legemiddelhåndbok beskriver den symptomdempende effekten som trolig svak. Den lindringen mange opplever, er reell for dem, men lar seg ikke skille fra placebo i gode studier.

Hvor lang tid tar det før glukosamin virker?

Preparatomtalen for det norske legemiddelet oppgir at klinisk effekt vanligvis sees innen fire uker, og Norsk legemiddelhåndbok foreslår et behandlingsforsøk på tre til fire måneder. Har du ikke merket noe etter det, har du svaret ditt.

Er glukosamin farlig?

For de fleste er sikkerhetsprofilen god. Men det skal ikke brukes ved skalldyrallergi, ikke under graviditet og amming, og det krever legesamtale hvis du bruker warfarin. Har du diabetes eller nedsatt nyrefunksjon, bør du også ta det opp med legen først.

Hva er forskjellen på glukosaminsulfat og glukosaminhydroklorid?

Sulfatformen er den som er brukt i de fleste studiene og i de norske legemidlene. Hydrokloridformen er billigere og vanlig i kosttilskudd, og den kom dårligst ut i den samlede analysen av preparatene. Står det bare «glukosamin» på boksen, er det verdt å snu den og lese hvilken form du får.

Kan jeg stole på lister over glukosamin best i test?

Vær skeptisk. En test kan sammenligne pris, doseringsform og hvilken glukosaminform et produkt inneholder — men den kan ikke gjøre et stoff mer virksomt enn forskningen viser at det er. En kåring av det beste produktet i en kategori der dokumentasjonen mangler, sier mest om produktet og lite om effekten.

Får jeg glukosamin på blå resept?

Nei. Ingen av pakningene har refusjon i Norge, og pasienten betaler alt selv. Pakningen med 90 tabletter er dessuten unntatt fra reseptplikt, så den kjøpes reseptfritt på apotek.

Hjelper glukosamin mot leddsmerter i overgangsalderen?

Det finnes ingen dokumentasjon som tilsier det. Leddplager som starter rundt overgangsalderen har sine egne mekanismer og sin egen utredning, og de er beskrevet i artikkelen om leddsmerter i overgangsalderen.

Glukosamin er ikke farlig, og det er ikke svindel. Det er bare et middel med langt svakere dokumentasjon enn markedsføringen tilsier, solgt i et marked der ingen har plikt til å bevise at det virker. Bruker du 200 kroner i måneden på det, er det verdt å vite at de samme pengene brukt på et treningsopplegg har dokumentasjon Cochrane kaller høy kvalitet.

Les også: oversikten vår over leddsmerter og hva som ligger bak dem, gjennomgangen av slitasjegikt, hva vi faktisk kan si om kollagen mot leddsmerter, og guiden til vondt i knærne hvis det er kneet som er problemet.