Vondt i knærne: finn ut hvor smerten sitter

«Vondt i kneet» er ikke én plage. Det er minst et titalls forskjellige ting som deler samme setning, og det som skiller dem er som regel hvor i kneet smerten sitter og hva som utløser den. Derfor sorterer vi ikke etter hvor vanlige årsakene er, slik de fleste oversikter gjør, men etter plassering — det er den sorteringen du faktisk kan bruke. Bakgrunnen for hele dette temaet finner du i oversikten vår over leddsmerter, og er kneet ditt bare ett av flere ledd som verker, hører du sannsynligvis hjemme i sporet om revmatisme i stedet.

Kneet er det leddet nordmenn søker mest om, og det er ikke rart. Det er kroppens største ledd, det tar imot hele kroppsvekten hver gang du går ned en trapp, og det har fire strukturer som kan gjøre vondt hver for seg: brusk, menisker, leddbånd og sener. Det betyr også at rådet «hvil litt og bruk knestøtte» treffer riktig i noen tilfeller og bommer fullstendig i andre.

Vi kommer ikke til å stille noen diagnose for deg her, og det bør ingen nettside gjøre. Det du får er en måte å snevre inn på, hva du kan prøve selv mens du venter, og en tydelig liste over tegn som betyr at kneet skal ses på av en lege framfor pakkes inn i noe elastisk.

De vanligste årsakene til vondt i knærne

Aldersgrupper deler seg ganske tydelig. Under 40 handler de fleste knesmerter om belastning: du har gjort for mye, for fort, eller for skjevt. Over 45 blir slitasjeforandringer den vanligste enkeltårsaken, og over 60 er de nesten regelen framfor unntaket.

Artrose i kneet er den hyppigste. Norsk Helseinformatikk beskriver det typiske bildet som gradvis økende, belastningsavhengige smerter hos personer over 45 år — vondt når du bruker kneet, bedre når du hviler, og enten ingen morgenstivhet eller stivhet som slipper i løpet av en halvtime. Er du eldre enn 45 og kjenner deg igjen i akkurat den beskrivelsen, kan legen faktisk stille diagnosen uten røntgen. Mer om tilstanden i guiden om slitasjegikt.

Overbelastning av sener og festepunkter er den andre store gruppen. Her har smerten som regel en tydelig utløser: du begynte å løpe igjen etter et halvår, du la nytt gulv i tre dager på knærne, du økte vekten i knebøy for raskt. Smerten kommer under eller like etter aktiviteten og er ofte mulig å peke på med én finger.

Skader på menisk eller leddbånd har som regel et startpunkt du husker: en vridning med foten plantet, et fall, en takling. Meniskskader kan riktignok også oppstå gradvis i et kne som allerede har slitasje, uten noen dramatisk hendelse. Felles for begge er at de kan gi låsninger, svikt og hevelse — og at de skal vurderes klinisk, ikke gjettes på hjemme.

Betennelse i selve leddet er den fjerde gruppen, og den viktigste å ikke overse. Når kneet er hovent, varmt og rødt samtidig, snakker vi om noe annet enn slitasje. Det kan være en revmatisk sykdom som leddgikt, det kan være urinsyregikt, og i sjeldne tilfeller er det en bakteriell infeksjon som haster. Skillet mellom betennelse og slitasje er så viktig at vi har brukt en egen del av leddsmerter-oversikten på det.

Og så finnes det knesmerter som ikke starter i kneet i det hele tatt. Stiv hofte, svak sete eller en fot som slår innover kan flytte belastningen slik at kneet betaler regningen. Det er blant grunnene til at behandlingen sjelden er noe du fester rundt selve kneet.

Hvor i kneet gjør det vondt?

Dette er den delen som er verdt å bruke to minutter på. Sett deg ned, kjenn etter med fingeren, og finn det punktet som er vondest. Plasseringen alene avgjør ingenting, men den snevrer inn kraftig, og den avgjør hvilken form for avlastning som eventuelt kan hjelpe.

Foran og rundt kneskålen

Diffus smerte foran i kneet, rundt eller bak kneskålen, som blir verre av trapper — særlig ned — av sykling, av dype knebøy og av å sitte lenge med bøyd kne. Dette mønsteret kalles patellofemoralt smertesyndrom, og i dagligtale løperkne. Det er den klart vanligste grunnen til at yngre og aktive mennesker søker på knesmerter.

Kjennetegnet er at smerten er vanskelig å plassere presist. Spør du folk hvor det gjør vondt, tegner de gjerne en sirkel rundt kneskålen med hånden i stedet for å peke. Belastningen på leddflaten mellom kneskålen og lårbeinet er høyest når kneet er bøyd under vekt, og det er nøyaktig derfor nedovertrapper er verre enn oppovertrapper.

Rett under kneskålen

En punktsmerte du kan sette fingeren på, akkurat der senen fra kneskålen fester seg nedover mot leggbeinet. Verst ved hopp, sats og retningsforandringer. Dette er patellasenen, og plagen kalles hopperkne. Den skiller seg fra løperkne på nettopp presisjonen: her vet du eksakt hvor det er vondt.

Formen på avlastningen er også en annen. En full knestøtte rundt hele leddet treffer feil sted, mens et smalt bånd som trykker mot selve senen treffer riktig. Vi har gått gjennom forskjellen i detalj i guiden til knestøtte.

På innsiden av kneet

Smerte langs leddlinjen på innsiden er et av de vanligste funnene i hele kategorien, rett og slett fordi det er der mye ligger: mediale menisk, det mediale leddbåndet, og den delen av leddet som oftest rammes først av artrose. Kommer smerten etter en vridning, og følges den av hevelse eller en følelse av at noe hekter seg opp, hører den hjemme hos en fagperson. Kommer den snikende over måneder hos noen over 50, peker den heller mot slitasje.

På utsiden av kneet

Smerte på utsiden som kommer etter en viss distanse på løpetur eller sykkeltur, og som gir seg når du stopper, er det klassiske bildet på irritasjon i iliotibialbåndet — den kraftige seneplaten som går fra hoften og ned til utsiden av kneet. Den er sterkt knyttet til treningsmengde og til gjentatte bøy-og-strekk-sykluser, og den responderer dårlig på hvile alene.

Bak i knehasen

En stram, fylt følelse bak kneet, verst når du strekker beinet helt ut, kan skyldes en væskefylt utposning i knehasen. Den oppstår ofte sekundært til noe annet inne i leddet, som artrose eller en meniskskade, og den er derfor mer et symptom enn en diagnose i seg selv. Stramhet bak kneet kan også komme fra hamstringsfestet, spesielt hos folk som sitter mye.

Over kneskålen og på selve kneskålen

Kneler du mye i jobben, og har fått en myk, øm hevelse rett foran på kneskålen, er slimposen der en typisk mistenkt. Slimposer er små væskeputer som ligger mellom hud, sener og bein for å redusere friksjon, og de kan bli irriterte av gjentatt trykk. En slik hevelse er overfladisk — den ligger foran kneskålen, ikke inne i leddet.

Hele kneet på én gang

Klarer du ikke å plassere smerten i det hele tatt, og er kneet i tillegg hovent, varmt eller stivt om morgenen, er plasseringssorteringen over lite til hjelp. Da er det mønsteret over tid som betyr noe: morgenstivhet som varer over én time taler for betennelse, mens ingen morgenstivhet eller stivhet som slipper innen en halvtime er forenlig med slitasje. Rammer det flere ledd samtidig, les videre om leddgikt og om leddsmerter i overgangsalderen, som er en undervurdert forklaring hos kvinner rundt femti.

Slik lindrer du knesmerter selv

Det du kan gjøre selv deler seg i to: det som virker på selve smerten her og nå, og det som virker på årsaken over tid. Ikke bland dem sammen — det første er lindring, det andre er behandling.

Juster belastningen, ikke stopp den. Fullstendig hvile er sjelden svaret. Ved artrose er det motsatte tilfellet: trening er selve førstevalget. Det du bør gjøre er å ta ned det som provoserer mest i en periode, og beholde alt annet. Er nedovertrapper det verste, ta heisen ned og trappen opp en stund.

Bruk varme eller kulde etter hva som kjennes best. Dokumentasjonen for begge deler er tynn, og det er ærligere å si det rett ut enn å påstå noe annet. Cochrane-oversikten over varme- og kuldebehandling ved leddgikt fant ingen sikker effekt på leddhevelse, smerte eller bevegelighet, og omtaler behandlingen som lindrende framfor sykdomsdempende. Det er en fullt gyldig grunn til å bruke det — bare ikke i troen på at det påvirker forløpet. Kulde brukes ofte de første døgnene etter en akutt hendelse, varme oftere på stive, verkende knær.

Ta vekten på alvor hvis den er en faktor. Dette er det tiltaket med tyngst dokumentasjon etter trening. I den amerikanske IDEA-studien, publisert i JAMA i 2013 med 454 overvektige voksne med kneartrose, ga kombinasjonen av kosthold og trening både mindre smerte og bedre funksjon enn hver av delene alene, og kompresjonskreftene i kneet gikk målbart ned i kostholdsgruppen.

Vær edruelig med tilskudd. Det finnes ingen godkjent helsepåstand i EU som bruker ordet ledd — ikke for glukosamin, ikke for kollagen og ikke for gurkemeie og Boswellia. De godkjente påstandene som finnes handler om normale knokler og normal muskelfunksjon, og gjelder blant annet magnesium. Vil du lese om kosthold rundt temaet, har vi samlet det i artikkelen om betennelsesdempende mat og i gjennomgangen av omega-3.

Se på skoene og underlaget. Det er ikke glamorøst, men et bytte fra hardt betonggulv til noe med demping, eller fra utslitte såler til nye, koster lite og endrer belastningen for hvert eneste skritt du tar i løpet av en dag.

Knestøtte og avlastning — hva den faktisk kan gi

Her må vi være tydelige, for dette er punktet der de fleste sider som selger knestøtter tar seg friheter. Norsk Helseinformatikk skriver rett ut at ortose ved kneleddsartrose ikke er vist å ha effekt og derfor i utgangspunktet frarådes, med et smalt unntak for enkelte pasienter der artrosen er begrenset til én del av leddet. Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering om kneartrose konkluderer i samme retning: fysiske hjelpemidler gir trolig liten eller ingen forskjell i smerter, mens fysisk trening gir en moderat reduksjon.

Det betyr ikke at en knestøtte er bortkastet. Det betyr at du skal kjøpe den for det den faktisk gir — kompresjon, varme og en tryggere følelse i en konkret situasjon — og ikke i troen på at den bremser noe. Under er de tre formene som løser tre forskjellige problemer. Vil du ha hele sammenligningen med størrelsestabeller og materialvalg, ligger den i guiden til knestøtte.

Adidas Aeroready knestøtte — den mest komplette strømpemodellen

Dette er en strikket kompresjonsstrømpe du trekker på foten og opp, ikke en wrap du fester rundt kneet. Den har en silikonring rundt kneskålen og «fishbone»-stivere langs begge sider, altså to funksjoner som de rimeligere neoprenmodellene ikke har. Sjekk at du tåler å dra noe stramt over kneet før du bestiller — er du stiv i hoften eller har vondt i fingrene, er en wrap enklere.

Hva du bør sjekke

• Butikk: Fitnessshoppen.no
• Kategori: Støtte og bandasjer
• Kontrollpunkter: mål omkretsen 10 centimeter over kneskålen mens du står oppreist — Small 28–35 centimeter, Medium 35–45, Large 45–52, X-Large 52–56. Den selges enkeltvis og kan brukes på begge knær, så bestill to hvis du trenger støtte på begge sider.

Passer best for

Deg som bruker kneet aktivt og vil ha jevn kompresjon gjennom hele økten uten å justere noe underveis. Climacool-strikken transporterer bort svette, og silikonpunktene ved mansjettene skal hindre at støtten sklir ned — det er den vanligste irritasjonen med lange kompresjonsstrømper. Silikonringen rundt kneskålen gjør den til det mest aktuelle valget hvis smerten sitter foran i kneet.

Vær obs på

Strikkede kompresjonsstrømper har fast kompresjonsgrad. Hovner kneet opp utover dagen, blir den samme strømpen for stram om kvelden, og da er en modell med borrelås et bedre kjøp. Stiverne i sidene gir en viss sidestabilitet, men dette er ikke en leddavlastende ortose og skal ikke brukes som erstatning for utredning av et kne som svikter.

Se beste pris

Den strikkede kompresjonsstrømpen er utgangspunktet hvis smerten sitter foran i kneet. Silikonringen rundt kneskålen er poenget her, ikke prisen: den fordeler trykket rundt kneskålen i stedet for over den.

Adidas justerbar knestøtte med stropp — for kneet som hovner opp

Denne åpnes helt opp og legges rundt kneet, i stedet for å trekkes på. Det er forskjellen som betyr noe hvis kneet varierer i omkrets gjennom dagen: du strammer borrelåsen etter hvordan kneet faktisk kjennes akkurat nå. Neopren gir også varme, som mange med stive knær foretrekker om morgenen.

Hva du bør sjekke

• Butikk: Fitnessshoppen.no
• Kategori: Støtte og bandasjer
• Kontrollpunkter: samme målepunkt som resten av adidas-serien, altså omkretsen 10 centimeter over kneet i stående stilling — Small 28–35 centimeter, Medium 35–45, Large 45–52, X-Large 52–56. Kontroller at du klarer å håndtere borrelås med de fingrene du har.

Passer best for

Deg med et kne som hovner, eller som skal veksle mellom hvile og aktivitet i løpet av dagen. Wraparound-designet med kraftige borrelåslukninger og ekstra justerbare stropper lar deg slakke av når du sitter og stramme til når du skal gå. Fishbone-avstiverne langs begge sider gir samtidig mer sidestabilitet enn en ren elastisk bandasje. Den kan brukes på både høyre og venstre kne og selges enkeltvis.

Vær obs på

Neopren er varmt og lite pustende sammenlignet med strikket kompresjon, selv med meshpanelet på innsiden. Den er derfor et dårlig valg til lange, varme økter. Borrelås mister også grep over tid hvis du vasker den sammen med annet tøy uten å lukke stroppene først. Og strammer du for hardt, får du nummenhet i leggen — kompresjon skal kjennes, ikke snøre.

Se beste pris

Hovner kneet opp utover dagen, passer et fast plagg dårlig. En modell som åpnes og festes med borrelås lar deg stramme etter dagsformen og slakke av når du setter deg.

Adidas knestøtterem — smalt bånd rett under kneskålen

Dette er ikke en knestøtte, men en rem. Den legges rundt beinet like under kneskålen og trykker mot patellasenen, i stedet for å dekke hele leddet. Er smerten din en punktsmerte akkurat der senen fester, er det denne formen du skal se etter — en full knestøtte treffer ikke det punktet.

Hva du bør sjekke

• Butikk: Fitnessshoppen.no
• Kategori: Støtte og bandasjer
• Kontrollpunkter: den kommer i S/M og L/XL, altså grovere trinn enn de fire størrelsene på strømpemodellene. Materialet er neopren med integrert skumpolstring, borrelåslukking og et transparent gummiinnlegg som skal holde remmen på plass. Maskinvask ved 30 grader.

Passer best for

Deg som kjenner smerte i et lite område rett under kneskålen ved hopp, løping eller trapper, og som vil ha noe diskret å bruke under selve aktiviteten. Fordi remmen er justerbar, kan du variere trykket fra økt til økt. Den bygger nesten ingenting og kan brukes under bukser.

Vær obs på

En rem gir null sidestabilitet, ingen kompresjon rundt leddet og ingen varme til resten av kneet. Er du usikker på hvor smerten din faktisk sitter, kjøper du sannsynligvis feil produkt her. Trykker den for hardt, kan den irritere huden og gi følelsesløshet i leggen — den skal sitte fast, ikke stramt.

Se beste pris

Og sitter smerten i det ene punktet rett under kneskålen, er det remmen som treffer, ikke støtten. Den gjør nøyaktig én ting: legger trykk mot patellasenen.

Én ting til om avlastning, som sjelden nevnes fordi ingen tjener penger på den: en stokk. Den er faktisk det hjelpemidlet retningslinjene tydeligst støtter ved artrose i knær og hofter, og den flytter reell belastning bort fra det vonde beinet. Den er bare vanskeligere å selge enn en svart knestøtte.

Øvelser for vonde knær

Trening er det best dokumenterte enkelttiltaket ved knesmerter, og forskjellen til alt annet på denne siden er stor. Den ferskeste Cochrane-oversikten over trening ved kneartrose samlet 139 studier og over 12 000 deltakere, og fant smerte- og funksjonsbedring i størrelsesorden 12–13 poeng på en hundrepoengsskala sammenlignet med ingen behandling. Forfatterne er samtidig ærlige om at effekten ligger på grensen av hva en pasient merker. Det er likevel mer enn noe kosttilskudd i denne nisjen kan vise til.

Det mest praktisk nyttige funnet er dette: oversikten fant ingen forskjell mellom treningsformer, og ingen sammenheng mellom antall økter og effekt. Den beste treningen er altså den du faktisk gjennomfører.

Helsedirektoratet anbefaler tilrettelagt trening som førstevalg ved artrose, minst to ganger i uken de første seks til åtte ukene under veiledning, og gir samtidig den enkeltregelen som er verdt å henge på kjøleskapet: smerte under trening er akseptabelt så lenge smerten avtar etterpå og ikke blir verre for hver dag.

Fire øvelsestyper dekker det meste, og hvem de passer for er ikke likegyldig:

• Styrke for lårets forside. Quadriceps er den muskelen som avlaster kneleddet mest direkte. Beinspark fra sittende og rolige, grunne knebøy er standard. Passer nesten alle, også ved artrose.
• Styrke for sete og hofte. Særlig relevant ved smerte foran i kneet, der svak hofteside lar kneet falle innover ved hvert skritt.
• Bevegelighet. Et kne som ikke lenger strekkes helt ut, endrer gangen din. Rolige strekk og bøy gjennom hele utslaget, flere ganger daglig.
• Balanse og stillingssans. Mest aktuelt etter skade eller ved et kne som kjennes utrygt. Start med å stå på ett bein ved kjøkkenbenken før du introduserer noe som vipper.

Skal du gjøre balansedelen hjemme, holder gulvet lenge. Vil du ha noe å progrediere til etterpå, er et enkelt brett det vanligste redskapet:

Toorx Balansbrett — for balansedelen av knetreningen

Et rundt trebrett på 40 centimeter i diameter, 1,75 centimeter tykt, med sklisikker overflate og en kuleformet underside som gjør at brettet vipper i alle retninger. Forhandleren oppgir maks belastning 100 kilo og en egenvekt på 1,9 kilo, altså lett nok til at det kan settes bort mellom øktene. Det er balanseøvelsene i et knetreningsprogram dette brettet er laget for — ikke styrken.

Hva du bør sjekke

• Butikk: Fitnessshoppen.no
• Kategori: Trening og mobilitet
• Kontrollpunkter: vektgrensen på 100 kilo er lavere enn på flere plastmodeller, så les den før du bestiller. Sjekk også at du har noe å holde deg i det første kvarteret — en stolrygg, en kjøkkenbenk eller en dørkarm — og at underlaget ikke er et glatt parkettgulv uten matte.

Passer best for

Deg som allerede har styrkeøvelser i gang og vil legge til balanse og stillingssans i det vonde kneet. Et brett som vipper fritt i 360 grader gir en annen og mer krevende utfordring enn å stå på ett bein på gulvet, og det er grunnen til at denne typen brett brukes i opptrening. Diameteren på 40 centimeter er stor nok til at begge føtter får plass når du skal begynne forsiktig.

Vær obs på

Et fritt vippende brett er ustabilt av natur, og det er hele poenget — men det gjør det til feil utstyr hvis kneet ditt faktisk svikter under vekt, eller hvis du er utrygg på balansen fra før. Da starter du på gulvet i stedet. Tre gir et hardt fall hvis brettet skyter ut under foten, så bruk sko med grep, tren nær noe du kan gripe tak i, og ikke bruk det på et kne som er hovent og varmt.

Se beste pris

Merk rekkefølgen: styrke først, balanse etterpå. Et vippende brett under et kne som allerede kjennes ustøtt, er ikke opptrening — det er en risiko. Og har du knesmerter som ikke gir seg, er en fysioterapeut fortsatt den korteste veien til et program som passer akkurat ditt kne.

Regn med at det tar tid. Norsk legemiddelhåndbok er tydelig på at noen opplever forverring i starten av treningen, men bedring etter tre til seks måneder. Det er antakelig hovedgrunnen til at folk gir opp i uke to.

Når bør du oppsøke lege

Noen tegn hører ikke hjemme i en selvhjelpsartikkel. Kjenner du deg igjen i noe av dette, bestill legetime — eller kontakt legevakt samme dag ved det første punktet:

• Hovent, varmt og rødt kne, særlig med feber. Et akutt varmt og hovent ledd må vurderes raskt, siden bakteriell leddbetennelse må behandles omgående. Norsk Helseinformatikk har en egen gjennomgang av vurdering av et akutt varmt ledd.
• Plutselig kraftig hevelse i ett kne i løpet av timer, uten at du har slått deg.
• Kneet låser seg i en bøyd stilling, eller det hekter seg opp slik at du må vrikke det løs.
• Kneet svikter helt under vekt, slik at du holder på å gå i bakken.
• Morgenstivhet som varer over en time og som ikke gir seg når du kommer i gang. Det er et betennelsesmønster, ikke et slitasjemønster.
• Smerte som vekker deg om natten, eller som er der når du hviler helt.
• Ny, kraftig smerte etter en vridning eller et fall, særlig hvis kneet hovnet opp i løpet av den første timen etterpå.
• Feber, vekttap eller uttalt tretthet sammen med leddsmertene. Slitasje påvirker ikke allmenntilstanden.

Ingen knestøtte, ingen rulle og ingen kapsel hører hjemme i noen av disse situasjonene før du vet hva det dreier seg om.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor gjør det vondt i kneet når jeg går i trapper?

Fordi trykket mellom kneskålen og lårbeinet er høyest når kneet er bøyd under belastning, og det er akkurat det som skjer i en trapp. At det er verre nedover enn oppover er typisk, siden lårmuskelen da jobber bremsende med hele kroppsvekten over et bøyd kne. Mønsteret peker oftest mot smerte foran i kneet, men det ses også ved slitasjegikt.

Er det farlig å trene med vondt i kneet?

Ved artrose er svaret nei — trening er selve behandlingen, og norske fagkilder er tydelige på at det ikke er farlig. Regelen fra Helsedirektoratet er å akseptere smerte under økten så lenge den avtar etterpå og ikke øker fra dag til dag. Er smerten derimot ny og kraftig etter en vridning, eller følges av hevelse og låsning, skal kneet vurderes før du trener videre.

Hvor lang tid tar det før knesmerter gir seg?

Det avhenger helt av årsaken, og ærlig svar er at ingen kan tidfeste det for deg på nett. Ved artrose er forventningen fra Norsk legemiddelhåndbok bedring etter tre til seks måneder med trening, og en mulig forverring i starten. Ved overbelastning av sener regnes tolv uker som en normal opptreningsperiode. Har det ikke skjedd noe på seks uker med fornuftig egeninnsats, er det på tide med en vurdering.

Hjelper knestøtte mot vondt i kneet?

Den kan gjøre en dag lettere gjennom kompresjon og varme, og for noen gir den en tryggere følelse. Men dokumentasjonen for at den påvirker artrose er svak, og Norsk Helseinformatikk fraråder ortose i utgangspunktet ved kneleddsartrose. Kjøp den for komfort, ikke som behandling — og les gjennomgangen av knestøtter før du velger form.

Hva betyr det når kneet er hovent?

Hevelse betyr at det har samlet seg væske, og den kan komme raskt etter en skade eller sakte ved en betennelse. Rask hevelse innen få timer etter en vridning, og hevelse med varme, rødme eller feber, er begge grunner til legevurdering. Langsom, mild hevelse som kommer og går ved belastning er vanligere ved slitasjeforandringer, men det er ikke noe du bør konkludere med selv.

Kan tilskudd hjelpe på vonde knær?

Ingen kosttilskudd har en godkjent EU-påstand som nevner ledd, og det gjelder også de mest solgte. Glukosamin er den best undersøkte, og de store, uavhengige analysene finner svak eller ingen symptomeffekt. Kollagen og gurkemeie har tynnere dokumentasjon enn markedsføringen antyder. Det som faktisk flytter på noe, er trening og vektkontroll.

Er vondt i begge knær noe annet enn vondt i ett kne?

Ofte, ja. Belastningsplager og skader rammer typisk ett kne, mens plager i begge knær samtidig oftere henger sammen med en generell tilstand — slitasje i begge ledd, en revmatisk sykdom, eller en periode med kraftig endret belastning. Verker det også i hender, håndledd eller skuldre, er det et mønster som hører hjemme i sporet om revmatisme.

Kort sagt: bruk fingeren før du bruker lommeboken. Finn punktet som er vondest, se etter hva som provoserer det, og velg tiltak deretter — en rem hvis det gjør vondt i ett punkt under kneskålen, kompresjon hvis det er diffust, og trening uansett hva svaret ble.

Vil du lese videre, er slitasjegikt det naturlige neste steget hvis du er over 45, mens leddgikt og revmatisme hører hjemme hvis flere ledd verker samtidig. Skal du kjøpe noe, start i guiden til knestøtte framfor i søkefeltet til en nettbutikk. Og hele bakteppet ligger i oversikten over leddsmerter.