Revmatisme: hva ordet betyr og hva du bør gjøre

Revmatisme er ikke en diagnose. Det er en paraply, og under den står alt fra leddgikt til slitasjegikt — tilstander med helt ulik årsak, ulik behandling og ulikt forløp. Får du høre at du «har litt revmatisme», vet du derfor omtrent like mye som før du spurte. Det du faktisk trenger, er å finne ut hvilken gruppe plagene dine hører hjemme i.

Den gode nyheten er at du kommer et godt stykke på vei selv. Hovedskillet i hele feltet går mellom betennelse og slitasje, og det tydeligste enkelttegnet er noe du kan observere hjemme: hvor lenge du er stiv om morgenen. Denne siden rydder i begrepet, viser deg det skillet, og forteller hva du bør ta med deg inn på legekontoret. Vil du heller ha oversikten over leddsmerter generelt, ligger den et klikk unna.

Hva ordet revmatisme egentlig betyr

Norsk Revmatikerforbund sier det rett ut: det finnes over 200 forskjellige revmatiske diagnoser. Forbundet anslår at mer enn én million mennesker i Norge lever med en revmatisk sykdom eller muskel- og skjelettplager, og at rundt 300 000 av dem har en revmatisk sykdom (Norsk Revmatikerforbund). De fleste av dem er kroniske og gir stivhet og smerter i ledd og muskler, men noen rammer også hud, lunger, slimhinner og andre organer.

Se på forbundets egen diagnoseliste, så skjønner du problemet med ordet. Den går fra aksial spondyloartritt og systemisk lupus erythematosus til frozen shoulder, Baker-cyste og Dupuytrens kontraktur. En autoimmun systemsykdom og en stiv skulder havner altså under samme paraply. Å si at noen «har revmatisme» sier omtrent like mye som å si at noen «har vondt».

Fagfeltet deler dette opp langt mer presist. Norsk legemiddelhåndbok skiller mellom betennelsesaktige revmatiske sykdommer — revmatoid artritt, spondyloartritter, krystallartritter og bindevevssykdommer — og degenerative leddsykdommer og bløtdelssykdommer, der artrose er den store (Norsk legemiddelhåndbok).

Det skillet er ikke akademisk pirk. Den første gruppen behandles med legemidler som demper immunforsvaret, og der har tidsvinduet reell betydning for hvor mye leddskade du sitter igjen med. Den andre gruppen behandles først og fremst med trening, tilpasset belastning og vektkontroll, og haster ikke på samme måte. Samme ord, to helt forskjellige veier videre.

Grunnen til at ordet likevel henger igjen, er at det er gammelt og praktisk. Før man kunne måle betennelsesmarkører i blodet eller se leddhinnen på ultralyd, var «revmatisme» det beste man hadde: en samlebetegnelse på vondt og stivt i ledd og muskler. I dag er begrepet mest nyttig som inngang til et fagfelt, ikke som en beskrivelse av hva du har. Sier du til legen at du har revmatisme i familien, er oppfølgingsspørsmålet uansett hvilken diagnose — så det er verdt å finne ut av det på forhånd.

De vanligste revmatiske sykdommene

Her er en huskeregel som er mer nyttig enn en alfabetisk liste: nesten alt du møter under paraplyen hører til i én av tre bunker.

Betennelse i selve leddet

Dette er gruppen folk flest mener når de sier revmatisme, selv om den er langt fra den vanligste.

• Leddgikt (revmatoid artritt) rammer cirka 0,5 prosent av befolkningen, kvinner tre til fire ganger så ofte som menn, og debuterer oftest mellom 45 og 60 år. Den tar typisk småleddene i hender og føtter, ofte symmetrisk på begge sider, og lar de ytterste fingerleddene være i fred. Morgenstivheten varer minst en time (NHI). Vi har en egen gjennomgang av leddgikt
• Bekhterevs sykdom, som i dag oftest kalles aksial spondyloartritt, sitter i ryggen og bekkenleddene i stedet for i armer og bein. Den debuterer typisk mellom 18 og 30 år, og har et smertemønster som er nesten motsatt av vanlige ryggplager: plagene bedres ved fysisk aktivitet, men ikke av hvile, og nattsmertene gir seg når man står opp (NHI)
• Psoriasisartritt er leddbetennelse hos personer med psoriasis. Hudplagene kommer som regel først, men ikke alltid, og leddaffeksjonen er ofte ujevnt fordelt — gjerne noen få ledd på den ene siden, i motsetning til det symmetriske mønsteret ved leddgikt. Har du psoriasis og hovne ledd, er det verdt å nevne hudsykdommen når du bestiller time, for den er en viktig brikke i vurderingen
• Urinsyregikt er en krystallartritt: urinsyrekrystaller feller ut i leddet og utløser en akutt, intenst smertefull betennelse som bygger seg opp i løpet av et døgn. I omtrent halvparten av tilfellene starter det i stortåens grunnledd, og anfallet varer typisk rundt en uke
• Reaktiv artritt er leddbetennelse som kommer i etterkant av en infeksjon et annet sted i kroppen, oftest i tarm eller urinveier

Slitasje i leddet

Artrose, altså slitasjegikt, er den desidert vanligste tilstanden under paraplyen — og den er ikke en betennelsessykdom i klassisk forstand. Brusken brytes gradvis ned, smertene er belastningsavhengige, og allmenntilstanden påvirkes ikke. Hos personer på 45 år eller eldre med aktivitetsrelaterte kneplager og ingen eller kort morgenstivhet kan legen stille diagnosen uten tilleggsundersøkelser (NHI).

Dette er også forklaringen på at mange får høre at de «har begynnende revmatisme» i femtiårene. Mye av det er artrose, og hos kvinner rundt overgangen kommer i tillegg leddsmerter i overgangsalderen inn i bildet.

Smerte- og bløtdelstilstander

Den siste bunken er den som skaper mest forvirring, fordi tilstandene her ikke angriper leddet i det hele tatt.

• Fibromyalgi beskrives av Helsenorge som en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener, med utbredte smerter i minst tre måneder, utmattelse, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker (Helsenorge). Legg merke til hva som ikke står i den beskrivelsen: hevelse, varme og betennelse i leddene. Fibromyalgi gir leddsmerter, men det er ikke en leddsykdom, og det er grunnen til at behandlingen ser helt annerledes ut
• Polymyalgia revmatika sitter i muskulaturen rundt skuldre og hofter, rammer stort sett folk over 50, og gir kraftig stivhet og høye betennelsesprøver
• Senefester, slimposer og skuldre — bursitt, frozen shoulder og senefesteplager havner også på diagnoselistene, uten at leddet i seg selv er sykt

Og over det hele ligger bindevevssykdommene, som lupus og Sjøgrens sykdom, der immunforsvaret angriper flere organsystemer og leddplagene bare er én del av bildet.

Felles symptomer — og skillet som betyr mest

Fellesnevneren for hele paraplyen er smerte og stivhet i ledd eller muskler. Det er også der likheten stopper. Skal du komme videre, er dette tabellen å bruke:

Trekk	Betennelse	Slitasje
Morgenstivhet	Minst én time, kan vare i timer	Ingen, eller under 30 minutter
Smerte og aktivitet	Bedres av bevegelse, ikke av hvile	Verre ved belastning, bedre i ro
Hevelse	Bløt, varm, av og til rød	Hard og beinet, sent i forløpet
Mønster	Ofte symmetrisk, gjerne småledd	Ofte ett eller få ledd
Nattsmerte	Typisk, gir seg når du står opp	Kommer sent i forløpet
Allmenntilstand	Kan gi feber, tretthet, vekttap	Upåvirket
Debutalder	Fra 18 til 30 år ved ryggformene, 45 til 60 år ved leddgikt	Øker kraftig etter 50 år

Morgenstivheten er det ene tallet det er verdt å ta med til legen. Stivhet i leddene om morgenen som varer i mer enn én time, taler for revmatisk betennelse. Ingen morgenstivhet, eller stivhet som slipper i løpet av en halvtime, er forenlig med artrose. Legg merke til at det ikke finnes noen 30-minuttersgrense for betennelse — de to tallene kommer fra hver sin sammenheng, og å slå dem sammen er den vanligste feilen på nettet.

Så tre forbehold, fordi en huskeregel uten forbehold blir farlig:

1. Nattsmerte er ikke bevis på betennelse. Ved fremskreden artrose kommer smerter i hvile, i verste fall også om natten, og et urinsyregiktanfall starter som regel om natten
2. Normale blodprøver utelukker ikke betennelse. Senkning og CRP kan være helt normale ved aktiv inflammatorisk sykdom
3. Dette erstatter ingen legevurdering. Artrose kan gi sekundær betennelse i leddet, og betennelsessykdommer kan starte snikende med vage plager

Bruk tabellen til å avgjøre om det haster med legetime — ikke til å konkludere ved kjøkkenbordet. Det gjelder også når plagene sitter i kneet: mye av det som gir vondt i knærne er rent mekanisk.

Slik foregår utredningen hos lege

Fastlegen starter med sykehistorien, og det er her forberedelsene dine betaler seg. Hvilke ledd, hvor lenge, hvor lang morgenstivhet, hva som gjør det bedre og verre, og om du har hatt feber, vekttap eller uvanlig tretthet. Skriv det ned på forhånd — en legetime går fort, og «det er litt vondt overalt» gir dårligere utredning enn «to hovne fingerledd på hver hånd i sju uker, stiv til klokka ni».

Deretter undersøkes leddene systematisk. Legen ser etter ekte artritt: smerte med samtidig hevelse, varmeøkning, rødhet eller innskrenket bevegelighet i selve leddet. Det er dette funnet som skiller en betennelse fra et ledd som bare gjør vondt.

Blodprøvene som brukes oftest:

• CRP og senkning (SR) er betennelsesmarkører. De er ofte forhøyet ved aktiv revmatisk betennelse, men de er uspesifikke — de sier at det brenner et sted, ikke hvor
• Revmatoid faktor og anti-CCP brukes ved mistanke om leddgikt. Anti-CCP er den mest treffsikre av de to, men begge finnes hos bare rundt 60 til 80 prosent av dem som har sykdommen
• Urinsyre i serum ved mistanke om urinsyregikt. Merk at forhøyet urinsyre ikke er nok til å stille diagnosen: mange med høye verdier får aldri anfall

I tillegg tas det ofte røntgen, og ved mistanke om leddgikt gjerne ultralyd eller MR, som kan vise betennelse i leddhinnen lenge før noe synes på røntgen. Ved mistanke om inflammatorisk sykdom henvises du videre til revmatolog, som er spesialisten på dette feltet og den som styrer den sykdomsmodifiserende behandlingen.

Hos revmatologen gjentas mye av det fastlegen allerede har gjort, men med et skarpere blikk: leddene telles og graderes systematisk, og ultralyd brukes ofte direkte i konsultasjonen. Blir det en inflammatorisk diagnose, er det også her den sykdomsdempende behandlingen styres og følges opp med jevnlige blodprøver.

To ting er verdt å vite på forhånd. Diagnosen leddgikt krever at det har vært hevelse og smerte i flere ledd i minst seks uker, så en enkelt vond uke gir ikke noe svar. Og skal du ta blodprøver uansett, er det verdt å vente med å starte egenbehandling som kan gjøre bildet uklart — glukosamin og lignende tilskudd har ingenting å tilføre en utredning, og et tilskudd som utsetter legetimen kan gjøre reell skade.

Avlastning i hverdagen

Uansett hvor du havner i systemet, står du igjen med dager der ett eller to ledd er ømme og skal gjennom en handletur likevel. Det er her hjelpemidler kommer inn, og de fortjener en ærlig ramme.

Ingen støtte, bandasje eller varmebehandling påvirker en revmatisk sykdom. En Cochrane-oversikt over ortoser og støtter ved kneartrose gikk gjennom 13 studier med 1 356 deltakere og konkluderte med at dokumentasjonen for effekt på smerte, stivhet, funksjon og livskvalitet er inkonklusiv (Cochrane, Duivenvoorden et al. 2015). Det som står igjen, er kompresjon, varme og en fysisk påminnelse om å skåne leddet. Det er en helt legitim grunn til å bruke en støtte — men det er lindring, ikke behandling, og rekkefølgen er alltid trening og tilpasset belastning først.

Vi har gått gjennom støttesortimentet hos Fitnessshoppen.no, som er forhandleren i vårt utvalg med bredest dekning. To produkter er verdt å kjenne til hvis du vil ha noe fleksibelt som kan flyttes dit det gjør vondt i dag.

Dette er den vi ville valgt hvis du vil bestemme kompresjonen selv, eller trenger å bruke samme støtte på både kne og albue:

Adidas Universal Support Wrap — 139 centimeter elastisk bandasje

En lang elastisk bandasje på 139 centimeter i one size, ikke en ferdigformet støtte. Du vikler den selv, og bestemmer derfor både hvor mye kompresjon du legger på og nøyaktig hvor på beinet den skal sitte. Sterk borrelåslukking og en gummiflik holder den på plass.

Hva du bør sjekke

• Butikk: Fitnessshoppen.no
• Kategori: Støtte og bandasjer
• Kontrollpunkter: one size betyr at den ikke har noen størrelsestabell å bomme på, men den forutsetter at du kan vikle selv. Den er beregnet på både kne og albue, så den kan flyttes mellom ledd. Varenummer ADSU-13373.

Passer best for

Deg som vil kunne styre kompresjonen selv, eller som trenger støtte på flere ledd og ikke vil kjøpe én ferdigsydd modell per kroppsdel. Den er også et fornuftig valg hvis kneomkretsen din faller mellom to størrelser i de faste tabellene, siden en wrap ikke har det problemet.

Vær obs på

Du må lære å vikle den riktig, og resultatet blir aldri like reproduserbart som en ferdigsydd støtte — noen dager sitter den perfekt, andre dager glir den. Ujevn vikling kan gi et stramt bånd som strammer på ett sted, og det er verre for kneet enn ingen bandasje. Den har verken stivere eller patellaring.

Se beste pris

Er det håndleddet som er stivt, holder en ferdigsydd støtte leddet roligere enn en bandasje du vikler selv:

ASG Håndleddsstøtte — fem millimeter neopren med borrelås

En enkel håndleddsstøtte i fem millimeter neopren med forsterkede sømmer og en kraftig borrelåslukking, så du kan stramme og løsne den underveis i dagen. Ytterstoffet er nylon og polyester, innsiden er neopren og nylon. Den kommer i tre størrelser målt over håndleddet: small 15 til 16,5 centimeter, medium 16,5 til 18 centimeter og large 18 til 19,5 centimeter.

Hva du bør sjekke

• Butikk: Fitnessshoppen.no
• Kategori: Støtte og bandasjer
• Kontrollpunkter: mål omkretsen rundt håndleddet med et målebånd før du bestiller — spennet mellom størrelsene er bare halvannen centimeter, så her er det lett å bomme. Sjekk også at borrelåsen ikke havner rett over et ømt punkt. Varenummer ASG2004I.

Passer best for

Deg som vil ha noe som holder håndleddet i ro og gir litt kompresjon i perioder der du bruker hånden mye, og som setter pris på at strammingen kan justeres underveis. Neopren holder på varmen, noe mange opplever som behagelig når håndleddet er stivt. Produsenten markedsfører den mot styrkeløft og crossfit, og det er der spesifikasjonene hører hjemme — den er laget for belastning, ikke som et medisinsk hjelpemiddel.

Vær obs på

Fem millimeter neopren puster dårligere enn en tynn strikkestøtte, og på en varm dag eller under et langt skift blir den klam. En håndleddsstøtte holder heller ikke fingrene i ro, så hvis det er fingerleddene som er hovne og ømme, treffer den ved siden av. Er håndleddet hovent, varmt og rødt av seg selv, skal det vurderes av lege før du strammer noe rundt det.

Se beste pris

Skal du bare kjøpe én ting, og er det kneet som er problemet, er en egen knestøtte et mer målrettet valg enn en universalbandasje.

Og én regel gjelder uansett diagnose: ikke stram noe rundt et ledd som er hovent, rødt og varmt av seg selv. Det leddet skal vurderes av lege først. Resten av hverdagsverktøykassen er kjedeligere, men virker bedre: regelmessig bevegelse i den mengden leddet tåler, vektkontroll hvis det er aktuelt, og et kosthold du faktisk klarer å holde. Vil du gjøre noe med det siste, er betennelsesdempende mat et fornuftig sted å bruke energien.

Når bør du oppsøke lege

Til lege eller legevakt samme dag hvis du har:

• Ett ledd som plutselig blir kraftig hovent, rødt og varmt, særlig sammen med feber og frostanfall. Da må bakteriell leddbetennelse utelukkes. NHI er tydelig på tidsvinduet: startes behandlingen i løpet av de første ett til to døgnene, er utfallet som regel godt, mens nesten alle får varig funksjonsnedsettelse i leddet ved senere start (NHI)
• Leddsmerter med høy feber og påvirket allmenntilstand
• Akutt, intenst smertefullt og rødt ledd som utvikler seg i løpet av et døgn. Det kan være urinsyregikt, men urinsyregikt og bakteriell leddbetennelse kan ikke skilles på symptomer alene

Bestill time hos fastlegen uten å utsette det hvis du kjenner igjen dette:

• Morgenstivhet som varer over én time, dag etter dag
• Hovne, ømme småledd i hender eller føtter, gjerne symmetrisk, i mer enn et par uker
• Smerte som vekker deg om natten uten at du har belastet leddet
• Ryggsmerter før 40-årsalderen som blir bedre av bevegelse og ikke av hvile
• Feber, vekttap eller uvanlig tretthet sammen med leddplagene

Og motsatt: stivhet som slipper i løpet av en halvtime, i ett eller få store ledd, uten hevelse og uten påvirket allmenntilstand, haster sjelden. Det er fortsatt verdt en legetime, men du kan puste med magen på veien dit.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på revmatisme og leddgikt?

Revmatisme er samlebegrepet, leddgikt er én bestemt diagnose under det. Leddgikt, eller revmatoid artritt, er en autoimmun betennelsessykdom som angriper leddhinnen og krever legemidler som demper immunforsvaret. Den utgjør en liten andel av alle som regnes som revmatikere.

Er artrose en revmatisk sykdom?

Ja, artrose regnes med under paraplyen, og den er den vanligste tilstanden der. Men den hører til gruppen degenerative leddsykdommer, ikke til de betennelsesaktige, og behandles helt annerledes: trening, belastningstilpasning og vektkontroll i stedet for immundempende legemidler.

Er fibromyalgi en revmatisk sykdom?

Fibromyalgi står på diagnoselistene til pasientorganisasjonene og følges ofte opp i revmatologien, men det er en kronisk smertetilstand — ikke en leddsykdom. Det er ingen betennelse i leddene, og behandlingen handler om tilpasset fysisk aktivitet, søvn og smertemestring.

Kan en blodprøve vise om jeg har revmatisme?

Nei, det finnes ingen enkeltprøve for «revmatisme», og det følger av at ordet ikke er en diagnose. CRP og senkning viser om det er betennelse i kroppen, mens revmatoid faktor og anti-CCP peker mot leddgikt. Alle kan være normale hos en person som likevel har en inflammatorisk sykdom, så diagnosen bygger alltid på en helhetsvurdering.

Hjelper kosttilskudd mot revmatiske plager?

Ingen kosttilskudd behandler en revmatisk sykdom, og ingen av de vanlige leddtilskuddene har en godkjent helsepåstand for ledd i EU. Det gjelder både kollagen og gurkemeie og Boswellia, der urtepåstandene er verken godkjent eller avvist, men fortsatt til behandling. De godkjente påstandene som ligger nærmest, handler om normale knokler og normal muskelfunksjon — blant annet for magnesium og vitamin D.

Hvor mange i Norge har en revmatisk sykdom?

Norsk Revmatikerforbund anslår at mer enn én million mennesker lever med en revmatisk sykdom eller muskel- og skjelettplager, og at rundt 300 000 av dem har en revmatisk sykdom. Spriket mellom de to tallene er selve poenget: de aller fleste med vondt i leddene har ikke en betennelsesrevmatisk diagnose. Til sammenligning har cirka 0,5 prosent av befolkningen leddgikt.

Er revmatisme arvelig?

Det spørs hvilken sykdom det er snakk om, og det er nettopp derfor ordet er så lite nyttig. Ved leddgikt spiller arv en rolle uten at sykdommen går direkte fra forelder til barn, og røyking er den viktigste påvirkbare risikofaktoren. Ved artrose betyr alder, tidligere leddskader og belastning mer. Har du flere i nær familie med samme type plager, er det verdt å nevne det for legen.

Skal du gå videre herfra, avhenger neste steg av hvilken bunke du havnet i. Peker morgenstivheten og de hovne småleddene mot betennelse, er leddgikt den mest aktuelle gjennomgangen. Er plagene belastningsavhengige og slipper raskt om morgenen, passer slitasjegikt bedre — og sitter det først og fremst i kneet, går veien via vondt i knærne. Er du usikker på hele bildet, start med oversikten over leddsmerter, og hopp innom omega-3 og leddhelse hvis du vil vite hva dokumentasjonen faktisk sier om det ene tilskuddet som har noe å vise til ved leddgikt.