Leddgikt: symptomer, årsaker og behandling | Leddsmerter.no

Leddgikt er ikke stivheten som sniker seg inn med alderen. Det er en betennelsessykdom, og den oppfører seg annerledes enn vanlige leddsmerter. Den rammer ofte de samme leddene på begge sider av kroppen, den er verst etter at du har ligget stille, og morgenstivheten varer lenger enn det tar å drikke en kopp kaffe. Nettopp det er hovedforskjellen mot slitasjegikt, som er tilstanden folk flest forveksler den med — og leddgikt er samtidig bare én av over to hundre diagnoser som samles under paraplybegrepet revmatisme.

De norske fagsidene forklarer sykdommen presist. Det nesten ingen forklarer, er hverdagen: hva du gjør når fingrene ikke vil krølle seg klokka sju om morgenen, hvilke hjelpemidler som faktisk avlaster, og hvor grensen går mellom lindring og behandling. Denne guiden tar begge deler, og holder seg til det norske fagkilder og systematiske oversikter faktisk sier — også der svaret er at vi ikke vet.

Hva leddgikt er

Leddgikt heter revmatoid artritt på fagspråket, og forkortes ofte RA. Det er en autoimmun sykdom: immunforsvaret, som skal angripe bakterier og virus, angriper i stedet kroppens eget vev — nærmere bestemt leddhinnen, synovia, som kler innsiden av leddet. Det bygger seg opp et betennelsesvev som over tid bryter ned brusk og knokler, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Sykdommen er kronisk. Norsk legemiddelhåndbok beskriver den som en kronisk inflammatorisk leddsykdom som vanligvis rammer ledd symmetrisk, og som uten behandling gir varig leddskade (Norsk legemiddelhåndbok). Forekomsten er cirka 0,5 prosent, med rundt 25 nye tilfeller per 100 000 innbyggere i året. Kvinner rammes tre til fire ganger så ofte som menn.

Sykdommen debuterer hyppigst mellom 45 og 60 år, men den kan komme både tidligere og senere, og barn kan også få den. Leddgikt er heller ikke bare en leddsykdom: den kan gi forandringer i lunger, blodårer og øyne, og ubehandlet betennelse over mange år øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

Forløpet varierer kraftig fra person til person. Noen har milde symptomer i årevis, andre har et mer aggressivt forløp, og symptomene svinger gjerne i perioder med oppbluss og roligere faser. NHI beskriver samtidig at dagens behandling gir god sykdomskontroll for en stor andel, og at antallet leddoperasjoner på grunn av leddgikt har gått betydelig ned etter at de nyere medisinene kom.

Det viktigste å ta med seg videre er dette: leddgikt er en sykdom med et behandlingsvindu. Hvor tidlig betennelsen dempes, påvirker hvor mye leddskade du sitter igjen med.

Symptomer på leddgikt

Hos opptil tre av fire starter det snikende, over flere måneder, med plager som er lette å avfeie: nedsatt matlyst, slapphet, tretthet, lavgradig feber og en generell følelse av å ikke være i form. Først senere kommer de tydelige leddsymptomene. Hos rundt én av ti starter sykdommen derimot brått, med feber, utslett og hovne ledd på én gang.

De klassiske trekkene, slik NHI beskriver dem:

• Hevelse, smerte og stivhet i fingerledd tidlig i forløpet — det er selve leddbetennelsen du kjenner
• Symmetrisk utbredelse: omtrent lik affeksjon på begge sider av kroppen. To hovne håndledd er et mer typisk bilde enn ett
• Små ledd først: håndledd, fingerledd og tærnes grunnledd, men typisk ikke de ytterste fingerleddene
• Morgenstivhet i mer enn én time. Stivhet i leddene om morgenen som varer over en time tyder på revmatisk betennelse
• Varme ledd: betente ledd kjennes varme og ser hovne ut, ofte med bløt hevelse
• Utmattelse som ikke står i forhold til hva du har gjort

Kjeveleddene kan være tidlig angrepet, og noen får betennelse i nakkeledd. Tretthet og redusert overskudd er så vanlig at det bør regnes som en del av sykdomsbildet, ikke som noe du innbiller deg.

Merk at leddsmerter i denne aldersgruppen har mange forklaringer. Hos kvinner rundt femti er både artrose og leddsmerter i overgangsalderen langt vanligere enn leddgikt — men hovne ledd og morgenstivhet over en time hører ikke hjemme i noen av dem.

Leddgikt eller slitasjegikt?

Dette er det spørsmålet som gir flest bomturer i begge retninger: noen går med en betennelse i månedsvis og tror det er slitasje, andre får panikk over en stiv tommel. Skillet er ikke absolutt, men mønsteret er ganske tydelig.

	Leddgikt (betennelse)	Slitasjegikt (artrose)
Morgenstivhet	Minst én time, kan vare i timer	Ingen, eller under en halvtime
Verst ved	Hvile og inaktivitet	Belastning; bedres av hvile
Hevelse	Bløt, varm, ofte rød	Hard, beinet, sent i forløpet
Mønster	Ofte symmetrisk	Ofte ett eller få ledd
Fingrene	Grunnledd og mellomledd	Typisk ytterste fingerledd
Allmenntilstand	Kan gi feber, tretthet, vekttap	Upåvirket

Tommelfingerregelen i hendene er nyttig: knuter på de ytterste fingerleddene, altså Heberdens knuter, peker mot artrose. Leddgikt lar som regel de ytterste fingerleddene være i fred og tar heller håndleddet, grunnleddene og mellomleddene.

Norsk legemiddelhåndbok beskriver artrose som først og fremst belastningsrelatert, og understreker at sykdommen «påvirker ikke allmenntilstanden, gir bare lokale plager» (Norsk legemiddelhåndbok). Har du feber, vekttap eller uttalt tretthet i tillegg til leddplagene, er det et argument for at det ikke er slitasje. Det gjelder også når plagene sitter i kneet: mye av det som gir vondt i knærne er mekanisk, men et kne som hovner opp uten at du har gjort noe med det, er en annen historie.

Og et forbehold som må stå: dette er en huskeregel, ikke en diagnose. Artrose kan gi sekundær betennelse i leddet, og betennelsessykdommer kan starte snikende med vage plager. Skillet er noe du bruker for å vurdere om det haster med legetime — ikke for å konkludere hjemme.

Årsaker og risikofaktorer

Den korte versjonen er at ingen vet nøyaktig hva som utløser den unormale immunreaksjonen. Den lengre versjonen er at bildet er sammensatt av arv og miljø, og at én miljøfaktor skiller seg ut.

• Genetikk. Arvelige faktorer spiller en viktig rolle, men leddgikt er ikke arvelig i den forstand at den går rett fra forelder til barn
• Røyking. NHI er tydelig: røyking er den viktigste ikke-genetiske risikofaktoren for å utvikle leddgikt
• Infeksjoner. Miljøfaktorer som infeksjoner antas å spille inn, men de eksakte mekanismene er fortsatt ukjente
• Kjønnshormoner. Sykdommen er vanligst hos kvinner, graviditet gir ofte bedring, og inntil seks av ti opplever forverring det første året etter fødselen. Det tyder på at hormoner har betydning
• Alder. Forekomsten øker med alderen, og debuten kommer oftest mellom 45 og 60 år

Legg merke til hva som ikke står på listen: kosthold, sukker, gluten eller «syrlig mat». Det finnes mye på nett om at maten forårsaker leddgikt. Det gjør den ikke — kosthold kan påvirke hvordan du har det, og betennelsesdempende mat er et fornuftig tema, men det er ikke årsaken til at immunforsvaret angriper leddhinnen.

Diagnose og behandling

Slik stilles diagnosen

Diagnosen bygger på en samlet vurdering: antall ledd med betennelse, blodprøver, hvor lenge symptomene har vart, og at andre sykdommer utelukkes. Legen undersøker leddene systematisk, og fordi sykdommen kan ramme andre organer, undersøkes også hjerte, lunger og øyne.

Blodprøvene som nevnes oftest:

• CRP og senkning — betennelsesmarkører som ofte er forhøyet
• Revmatoid faktor (revmafaktor) — et antistoff som påvises hos omtrent sju av ti med leddgikt, men som også finnes ved andre revmatiske sykdommer og hos noen friske. Prøven kan derfor ikke stille diagnosen alene
• Anti-CCP — mer treffsikker enn revmafaktor, og bedre egnet til å utelukke leddgikt

Her er et poeng som sparer mange for unødvendig forvirring: Norsk legemiddelhåndbok oppgir at revmafaktor og anti-CCP finnes hos cirka 60 til 80 prosent av pasientene. Du kan altså ha leddgikt med negative blodprøver. Normale prøver hos en person med hovne, ømme småledd og lang morgenstivhet avslutter ikke saken.

I tillegg tas det som regel røntgen av hender og føtter. Ultralyd og MR kan vise betennelsesforandringer i leddhinnene lenge før noe er synlig på røntgen.

Slik behandles den

Det finnes ingen helbredende behandling, men det finnes medisiner som demper sykdomsaktiviteten effektivt. Behandlingen er målstyrt — «treat to target» — med validerte mål på sykdomsaktivitet som DAS28, og valg og styring av legemidler er en spesialistoppgave hos revmatolog.

DMARDs (sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler) er den viktigste medikamentgruppen. De påvirker selve sykdomsprosessen og begrenser leddskade, og tidlig oppstart er viktig for å hindre eller bremse utvikling av skader. Legemiddelhåndbokens kapittel om revmatoid artritt lister blant annet metotreksat, sulfasalazin, leflunomid og hydroksyklorokin, samt biologiske legemidler som adalimumab, etanercept, infliksimab og rituksimab. DMARDs krever oppfølging med blodprøver fordi de kan gi bivirkninger.

NSAIDs, altså betennelsesdempende smertestillende, har ifølge NHI ikke den samme gode effekten på sykdomsforløpet som DMARDs. De lindrer smerte og demper betennelsen til en viss grad, men de bremser ikke leddskaden, og langvarig fast bruk unngås blant annet på grunn av risiko for magesår.

I tillegg står fysioterapi og ergoterapi sentralt. Håndtrening er viktig når hendene er involvert, trening i vann gir god symptomlindring for mange, og en ergoterapeut kan tilpasse støtteskinner og bandasjer for å bedre håndfunksjonen og lære deg arbeidsteknikker som sparer leddene.

Og så det som må sies rett ut: ingen kosttilskudd behandler leddgikt. Verken glukosamin eller gurkemeie og Boswellia har noen godkjent helsepåstand for ledd i EU, og et tilskudd som utsetter utredning hos en person med begynnende leddgikt kan gjøre reell skade, fordi tidsvinduet for DMARD-behandling er kort. Har du fått diagnosen, hører spørsmålet om tilskudd hjemme hos revmatologen din — ikke minst fordi noen av dem påvirker medisiner du allerede bruker.

Hverdagen med leddgikt

Dette er delen fagsidene hopper over. Sykdommen behandles av spesialister, men den leves av deg, og de fleste dagene handler ikke om medisinvalg — de handler om å få på seg sokker.

Morgenen er den vanskeligste timen. Legg opp rutinen etter det. Varmt vann på hendene før du prøver å knytte neven, en dusj før frokost i stedet for etter, og bevegelse i sengen før du reiser deg: knytt og åpne hendene tjue ganger, sirkle med håndleddene, bøy og strekk anklene. Det er ikke trening, det er oppstart.

Legg tunge oppgaver midt på dagen. Mange med leddgikt fungerer best mellom klokka elleve og tre. Å flytte handleturen dit i stedet for til morgenen er gratis, og gjør mer for dagen enn de fleste hjelpemidler.

Spar småleddene med større ledd. Bær handleposen på underarmen i stedet for i fingrene, dytt dører opp med skulderen, bruk begge hender på en kasserolle. Dette er hverdagsversjonen av leddvern, og det er nøyaktig det ergoterapeuter lærer bort.

Bytt ut verktøyene før du bytter ut aktiviteten. Tykke penner, elektrisk boksåpner, kniv med grovt håndtak, kranarmatur med spak i stedet for vridd knott. Det er billigere enn du tror, og det holder deg i gang med ting du liker.

Doser kreftene i stedet for å bruke dem opp. Utmattelse er en del av sykdomsbildet, ikke et tegn på dårlig form, og den lar seg planlegge rundt. Del store oppgaver i bolker, legg inn korte pauser før du er tom og ikke etter, og regn en tung dag som noe som må betales tilbake med en roligere dag. De fleste finner ut av dette selv etter et par år — det går fortere hvis du bestemmer deg for det med en gang.

Ta opp tilrettelegging på jobb tidlig. Ergoterapeuter jobber nettopp med tilpasning av arbeidsplass og med energiøkonomisering, og en justert arbeidshøyde, et bedre tastatur eller en avtale om fleksibel oppstart om morgenen koster arbeidsgiveren lite. Det er lettere å be om små justeringer mens du står i jobben enn å hente seg inn igjen etter et langt sykefravær.

Støtte og varme — hva de kan og ikke kan

To hjelpemidler går igjen når leddene er ømme: en støtte rundt leddet, og varme. Begge kan gjøre en dag lettere. Ingen av dem påvirker sykdommen, og det skal du vite før du kjøper.

En Cochrane-oversikt over ortoser og støtter ved kneartrose konkluderte med at dokumentasjonen for effekt på smerte, stivhet, funksjon og livskvalitet er inkonklusiv (Cochrane, Duivenvoorden et al. 2015). Samtidig anbefaler NHI at støtteskinner og bandasjer tilpasses av ergoterapeut nettopp for å bedre håndfunksjon. Begge deler er sant: en støtte kan gi kompresjon, trygghet og en påminnelse om å skåne leddet, uten at den endrer forløpet.

Vi har gått gjennom støttesortimentet hos Fitnessshoppen.no, som er den forhandleren i vårt utvalg med bredest dekning på håndledd. Dette er den vi ville valgt hvis hendene er stive om morgenen og du vil ha en støtte du klarer å ta på selv:

Adidas Håndleddstøtte — strikket støtte med tommelløkke

Dette er en strikket støtte i nylon og spandex som trekkes på, ikke en stiv skinne med borrelås. Adidas oppgir at panelene er strikket med ulikt mønster i ulike soner, slik at støtten sitter tettest der håndleddet trenger den og løsere over håndbaken. Tommelløkken er poenget for den som er stiv i hendene: den holder støtten på plass uten at du må stramme noe med den andre hånden. Prisen hos Fitnessshoppen.no er 239 kroner.

Hva du bør sjekke

• Butikk: Fitnessshoppen.no
• Kategori: Støtte og bandasjer
• Kontrollpunkter: mål omkretsen rundt håndleddet før du bestiller — Small 13–16 centimeter, Medium 16–18, Large 18–20, X-Large 20–25. Sjekk også at du klarer å trekke den på selv med stive fingre, og at fingrene ikke blir kalde eller nummen når den sitter på.

Passer best for

Deg som vil ha en jevn, mild kompresjon rundt et ømt håndledd uten å låse det. Fordi den strekkes på og ikke strammes med borrelås, blir trykket det samme hver gang, og det er en fordel når hendene er for stive til å fintjustere en stropp om morgenen. Tykkere mansjetter i begge ender gjør at den ikke vandrer nedover hånden når du bruker den over tid.

Vær obs på

En strikket støtte i denne klassen gir kompresjon og en påminnelse om hvor håndleddet er — den avstiver ikke leddet, og den bremser ingen sykdomsprosess. Den er heller ikke justerbar, så hovner håndleddet opp i løpet av dagen, kan den gå fra behagelig til stram uten at du kan slakke av. Blir fingrene nummen, prikkende eller bleke, skal den av. Har du en revmatisk diagnose, er håndortoser noe ergoterapeut og revmatolog bør ta stilling til sammen med deg.

Se beste pris

For varme gjelder samme prinsipp, og dokumentasjonen er faktisk undersøkt spesifikt ved leddgikt. Cochrane-oversikten «Thermotherapy for treating rheumatoid arthritis» gikk gjennom sju studier med 328 deltakere og fant ingen signifikant effekt av varme- og ispakninger på leddhevelse, smerte, medisinbruk, bevegelsesutslag eller gripestyrke. Konklusjonen var at overfladisk fuktig varme og kuldebehandling kan brukes som palliativ behandling — altså lindring (Cochrane, Robinson et al. 2002). Ingen skadelige effekter ble rapportert.

Lindring er en helt legitim grunn til å bruke varme. Det er bare ikke en grunn til å tro at plagene blir mindre på sikt. En varmekrem er den enkleste utgaven, og lar seg dosere etter hvor kraftig varme du tåler:

ASG Varmekrem — varmefølelse uten varmepute

ASG Heatcream Xtra Hot er en varmekrem på 100 milliliter med mentol og salisylater. Produsenten oppgir at varmen kommer i gang fem til seks minutter etter påføring, og at den forsterkes av bevegelse og av hvor mye du smører på. Den er laget for oppvarming før aktivitet, ikke som behandling av et vondt ledd. Prisen hos Fitnessshoppen.no er 89 kroner.

Hva du bør sjekke

• Butikk: Fitnessshoppen.no
• Kategori: Massasje og selvbehandling
• Kontrollpunkter: les innholdslisten hvis du reagerer på salisylater eller bruker blodfortynnende, test på et lite område først, og vask hendene grundig etterpå — mentol og salisylater i øynene svir kraftig. Produsenten fraråder bruk ved akutte skader, åpne sår, graviditet og amming.

Passer best for

Deg som vil ha varmefølelse på stive muskler rundt et ledd før du beveger deg — typisk over skulder, lår eller legg før en tur. En tube er lettere å ta med enn en varmepute, og du kan dosere den etter hvor kraftig varme du tåler. Start smått: mengden styrer intensiteten, og en for raus dose er vanskelig å angre på.

Vær obs på

Kremen varmer huden, den varmer ikke innsiden av leddet. Cochrane-oversikten over varme- og kuldebehandling ved leddgikt fant ingen effekt på leddhevelse, gripestyrke eller sykdomsaktivitet, og beskriver overfladisk varme som lindring — ikke behandling. Smør den heller aldri på et ledd som er hovent, rødt og varmt av seg selv; det leddet skal en lege se på samme dag. Og den skal ikke under plastfolie eller en varmepute, som forsterker effekten langt mer enn du planla.

Se beste pris

Én regel gjelder uansett: ikke smør varme på, og ikke stram en støtte rundt, et ledd som er hovent, rødt og varmt av seg selv. Det leddet skal vurderes av lege, ikke behandles på kjøkkenbenken.

Ellers gjelder de samme rådene som ved andre leddplager. Bevegelse tåles bedre enn hvile over tid, en knestøtte kan gi trygghet i trapper, og et kosthold med mye fet fisk er fornuftig i seg selv — men omega-3 og leddhelse er et tema der man skal være forsiktig med å love noe.

Når bør du oppsøke lege

Ved mistanke om leddgikt er ikke «vent og se» en god strategi. Bestill time hos fastlegen uten å utsette det hvis du kjenner igjen dette:

• Hovne, ømme småledd i hender eller føtter, symmetrisk, som har vart mer enn et par uker
• Morgenstivhet som varer over én time, dag etter dag
• Tap av kraft i hendene — du klarer ikke å knytte neven eller åpne et syltetøyglass om morgenen
• Feber, vekttap eller uttalt tretthet sammen med leddsymptomene

Til legevakt eller lege samme dag hvis du har:

• Ett ledd som plutselig blir kraftig hovent, rødt og varmt, særlig med feber og frostanfall. Da må bakteriell leddbetennelse utelukkes. NHI er tydelig på tidsvinduet: startes behandlingen i løpet av de første ett til to døgnene, er utfallet som regel godt, mens nesten alle får varig funksjonsnedsettelse i leddet ved senere start (NHI, bakteriell leddbetennelse)
• Smerte som vekker deg om natten og ikke lar seg forklare av belastning
• Rask forverring over dager med nedsatt allmenntilstand

Har du allerede en diagnose, gjelder i tillegg det revmatologen din har avtalt om oppblussing. Nye eller uvante symptomer fra øyne, lunger eller hud skal meldes videre, ikke ties i hjel.

Ofte stilte spørsmål

Er leddgikt og slitasjegikt det samme?

Nei, og de behandles helt ulikt. Leddgikt er en autoimmun betennelsessykdom som angriper leddhinnen og krever legemidler som demper immunforsvaret. Slitasjegikt er en degenerativ leddsykdom der brusken gradvis brytes ned, og der trening, vektkontroll og belastningstilpasning er hovedbehandlingen.

Kan man ha leddgikt uten utslag på blodprøver?

Ja. Revmafaktor og anti-CCP finnes hos cirka 60 til 80 prosent av pasientene, altså har rundt én av fire til fem normale antistoffprøver. Diagnosen bygger på en helhetsvurdering av leddfunn, betennelsesprøver, varighet og bildediagnostikk, ikke på én enkelt prøve.

Hjelper kosttilskudd mot leddgikt?

Ingen kosttilskudd behandler leddgikt, og ingen av de vanlige leddtilskuddene har en godkjent helsepåstand for ledd i EU. De eneste godkjente påstandene som er relevante i nærheten, handler om normale knokler og normal muskelfunksjon — blant annet for magnesium og vitamin D. Det samme gjelder kollagen, som ikke har noen godkjent leddpåstand i det hele tatt.

Hvor lenge varer morgenstivheten ved leddgikt?

Typisk over én time, og ofte lenger ved aktiv sykdom. Det er nettopp varigheten som er signalet: kort stivhet som slipper etter noen minutters bevegelse peker mot slitasje, mens stivhet som holder deg i skrittgang gjennom hele formiddagen peker mot betennelse.

Kan jeg trene med leddgikt?

Ja, og trening er en anbefalt del av behandlingen. Fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde funksjon, håndtrening bedrer styrke og bevegelighet når hendene er involvert, og trening i vann gir god symptomlindring for mange. Et akutt betent ledd skal derimot ikke belastes hardt — legg opp intensiteten etter dagsformen, og få et program hos fysioterapeut i stedet for å gjette.

Er leddgikt arvelig?

Genetiske faktorer spiller en viktig rolle, men sykdommen arves ikke direkte. Miljøfaktorer har minst like mye å si, og røyking er den viktigste ikke-genetiske risikofaktoren. Har du leddgikt i nær familie, er røykeslutt det mest konkrete du kan gjøre.

Hvor kan jeg få støtte fra andre med samme diagnose?

Norsk Revmatikerforbund tilbyr informasjon, kurs, lokale lag og hjelpetelefon. Mange opplever at det praktiske — erfaringer med hjelpemidler, arbeidsliv og hverdagsløsninger — er lettere å få fra andre pasienter enn fra en tolvminutters legetime.

Skal du gå videre herfra, er neste steg avhengig av hvor du står. Er du usikker på om plagene i det hele tatt er inflammatoriske, start med oversikten over leddsmerter og gå deretter til slitasjegikt for å se om mønsteret ditt passer bedre der. Vil du rydde i begrepene rundt diagnosen, er revmatisme stedet å begynne. Og skal du gjøre noe konkret for hverdagen, er betennelsesdempende mat et fornuftig sted å bruke energien — den erstatter ingen behandling, men den er i det minste noe du styrer selv.